Fulgte anvisninger i fra boken “Topper i Ofoten og Sør-Troms” av Bjørn Forselv. Det var vanskelig å treffe på “den beste stien” på vei opp det bratteste partiet. På vei ned fulgte vi det mest opptråkkede sporet som vi antar er den beste stien. I ettertid virker det som at en løype lengre til venstre ville være bedre å følge. Rett opp til man møter en markant skrå kant som deretter følger. Man vil da komme inn på “stien” litt lengre opp. Man ungår med å endre litt på ruten en del klyving gjennom kratt.