Plutselig var vinteren her. 20 oktober dumpet det ned så mye
snø at ungene startet oppe i veien og begynte å rulle på en snemannkropp. Den
ble så stor at når de var kommet utenfor vår oppkjørsel klarte de ikke lengre å
rulle den. Med utsikten til å måtte frem med spaden for å måke den vekk fra
veien måtte jeg tilby meg å hjelpe. Klarte da å få den styrt inn på plenen (3
uker senere med mye regne og varme ligger den fortsatt som et isfjell på
plenen).
Ungene i veien ruller snøball

Fikk også kjørt elektrisk snefres. Den fungerer fortsatt
utmerket.

Midt i gleden over sneen, randt det meg i hu, hvordan i all verden skal
vi nå få tak i vinterveden som ligger på hytta – kappet og klar? Med så mye
snø er det ikke mulig å komme opp og ned den bratte hytteveien. Meeen, den
første snøen bruker ikke bli liggende, så det håpet var at det skulle ordne
seg.

Det gjorde det også. Vi fylte henger og inni bilen og dro
hjem med alt sammen i en vending. Eltet bare en klatt ved til hyttebrensel.

Tom vedbu på hytta