Det er steike varmt inne i teltet. A tar liggeunderlaget utenfor å ligger i bare nettoen og er forberedt på mygg. Heller mygg enn kokt. Blankstille
og blå himmel. Vel, det kommer et hvitt slør sigende langt der i sørvest, men
det… Vi somler med mårrarutiner og er litt slitne etter padlingen i går. Vi er
som kaldblodige dyr: vi blir varmet opp av sola og så kommer vi etter hvert i
gang med dagen. Frokost heller mer mot lunsj.

De to på sykkeltur i Sør-Amerika driver og hopper rundt på
bilder, D og E er gode til å slå hjul og stift. Vi forsøker å få det på bilde…

Det hvite sløret på himmelen har
grånet noe og har kommet snikende fra sør. Og så tiltar vinden. Svarte, det
øker på og regn truer i sør. Vi har somlet så mye at nå kan vi ikke legge utpå.
Etter hvert er det hvite topper hele veien utover Sitas. Hva nu? Vi har tatt
ned det ene teltet. Vi tar ned innerteltet på det andre og stuer alt som kan
bli vått under kanoer og inni teltet. Så kryper vi inn selv og venter. A er ute
flere ganger og vurderer forholdene. Er det lettelse i vente? Nei, det tiltar
og regn truer enda mer. B er rastløs og vil gå tur. A og B tar en tur
opp i høyden for å få et overblikk over hvordan forholdene er inn mot hyttene
og hva som er i vente av vær fra sør. Vi får ikke avklaring, men beslutter å gå
ned å sette opp det andre teltet om vi må være en natt til. Da får vi det opp tørt i alle fall. Det er krevende å sette opp telt i vind på ei strand hvor teltplugger må sikres med en stor stein for å få feste.

Telt oppe. Vi sitter alle i teltet uten innertelt og spiller
kort og spill og hører på regn og vind som slamrer mot teltet. A stikker ut for
å vurdere igjen. Oj, vinden er i ferd
med å dreie litt. Det betyr en spakning, før den kanskje øker på etter
dreining? Er dette sjansen vår? A og B diskuterer og følger med på været og
vurderer at dette er muligheten. Det spakner litt. Alle blir kommandert ut og jobbe med å rive to
telt, bære, pakke, stue, snu kanoer og alt som må til. Det går unna. Det er
fortsatt store etterdønninger som slår mot stranden. Det er på med Crocks og
barlegger på A og B for å bære ut jenten, holde kanoer mot vind og bølger og å
laste i. Det er kaldt! I kampens hete kommer kanoene nærmere hverandre og en bølge
kommer mellom kanoene slik at den blir presset fra baugene og inn mot midten på
kanoen. Da vokser den i høyde og i det A skal stige i «Hulken» slår det en
bølge over kanten på Kavringen. Det kommer inn litt vann, men det er ikke tid og
sted for å fikse det. Det får bare være. A og C i Hulken kommer seg utpå, har
tau til B, D og E i Kavringen, og B sparker i fra og vi kommer klar av
stranden. Padler litt rett mot bølger før vi legger bredsiden til og får snudd
rundt halvøyen så vi får vinden i ryggen. Medvind og bølger gjør at det innimellom
kjennes som kanonene surfer litt. Hver gang A og C får en surfebølge kommer
vi bare halvveis før det nøkker i tauet bak til Kavringen. Jaja, holdt tilbake
av jenter.

Vi padler på å kommer etter hvert i le for et nes/klippe. Det siste stykket innover
mot hyttene skjermer landskapet for vind og bølger og det er
greit å padle. Da vi ankommer er det flere fjes i hyttevinduene som kikker ut
på oss.

Det er fullt i storhytta, så vi må ta lillehytta pluss
øverbua som har 4 køyer. A og E ligger i lillehytta og B, C og D i øverbua. Vi
lager mat i lillehytta, fyrer opp for å få varme til tørk av klær og utstyr som
har blitt fuktig etter den glippen da vi la ut fra stranda. Det blir varmt og fuktig i den lille hytta og vi må opp med
alle åpninger for å få luft. Mygga er storfornøyd med denne løsningen.

Real turmat smaker fortreffelig etter en dag med litt strev.

Bilder fra dag 7 her: