C, D og E snakker om at de ønsker å komme frem til
Sitashyttene i dag. Det er over 16km. En bra dags økt er en distanse på 12km.
Vi må nok senke ambisjonene og vi trenger en overnatting til før vi når Sitashyttene.
Kanskje vi skal overnatte på “de øyene” midt i Sitas? De er ikke
synlig på noen kart, bare på satellittbilder (Google earth/maps). Øyene er
store nok for overnatting. Vi snakker også om at hvor langt vi kommer er
væravhengig. Motvind er verst, men sterk medvind kan også være skummel for
uerfarne padlere som oss. Vel, det har ballet på seg en god del erfaring de
siste dager så litt peiling har vi. F.eks. i går, da det ble litt stress med å
komme ut fra land etter lunsj for det blåste opp lengre ut og store bølger
begynte å slå mot stranda. B skulle over i kanoen og gikk med feil fot først i
kanonen så B ble vendt bakover. I neste bevegelse for å vende riktig vei i
kanoen ble vektfordelingen feil og den tippet over nok til at den tok inn en
del vann før B jumpet uti og berget D og E fra en ufrivillig rulle. Ut med det
meste og frem med svampen. Gikk greit å få tømt og tørket opp, og alt
pikkpakket er i vanntette bagger så ingen fare med det. Men, en erfaring
rikere. Entre kanoen pent og forsiktig!

Vel an, først frokost og så mer med padling.
Det er blikkstille og vi setter derfor
kursen strake veien mot øyene. Ingen grunn til å snike seg langs land i sånt
finvær. Ingen overraskelser og vi tar lunsj på samme sted som da vi padlet
sørover. Etter lunsj setter vi ut mot øyene. Det blåser opp litt og vi har
motvind. Øyene gir le for store bølger så det går greit med fremdriften. Vi går
i land på den største øya. Her slipper vi laus F. Det er en del fugler på øya
og F går helt av skaftet. Fuglene flyr jo bare bort når F kommer settende og
når ingen. Fin trim.

Vi tar en rast på øyene og har staket ut en kurs mot
fastlandet, rett mot vinden og dels store bølger. Det er med spenning og
usikkerhet for økende vind vi legger i vei. Vi har på tau mellom kanoene. D har
fått «padleforbud» da det er kommet verk i handleddet etter padlebelastningen.
Det er da 3 som padler 2 kanoer. Østen for oss er det tunge svarte skyer. Det
lyner og tordner ganske kraftig. Vi regner med at vi kan få noe av dette i
hodet, men foreløpig går dette været lengre øst. Vi tar i litt med padlingen
for å kunne sette opp telt på en tørr flekk.

Vi har satt kursen mot en liten halvøy. Her tror vi det vil
være teltplass og greit å komme i land. Vi kommer greit frem og padler til
lesiden av halvøya. Men fra denne siden blir det langt å bære til brukbar
teltplass og vi velger å padle tilbake til andre siden av halvøya. Her slår vi
leir på stranden. Det viser seg ikke enkelt å finne feste for teltplugger i den
løse sanden. Det må en stein på hver plugg for at det skal holde om det blir
vind.

Telt oppe og tid for mat. Torden buldrer og det
lyner. E er litt bekymret for å bli truffet av lyn og A tenker å ufarliggjøre
dette med å forklare E at lyn ikke slår ned, men at lyn går andre veien –
oppover, og at muligheten for å stå i veien for lynet er temmelig liten. Vel, ja,
det er jo avhengig av hvilket «verdensbilde» man bruker om lynet slår ned eller
opp. Men siden E var bekymret for at lynet skulle slå, ned tenkte A at en
forklaring med at lynet «egentlig» slår opp kunne berolige. For lyn av typen
bakke-sky er den mest skadelige delen av lynet en utladningen som vanligvis
skjer oppover (og ja, det er både positive og negative lyn, men de positive lyn
er svært sjeldne). Først dannes det en «handshake» med en kanal av ionisert
luft. Denne er fra skyen og nesten ned til bakken og er ikke synlig. Når den
ioniske kanalen er åpen sendes det en enormt kraftig strøm av positive ladninger
oppover fra bakken og til skyen. Dette varmer opp kanalen til over 50 000K
og vi ser et blåhvitt lys. På grunn av denne oppvarmingen utvider gassene seg
eksplosivt og dette skaper en trykkbølge som vi hører som torden. Nok om det,
dette beroliget ikke E det spor – tvert imot. Ikke nok med at bekymringen for å
bli truffet av lynet fortsatt var til stede, men nå hadde A jaggu meg snudd opp
ned på verdensbildet til 10-åringen. Lyn slår NED, ikke opp #¤%!@. (Note to
self: sympati, ikke innvendinger!, Vent med forklaringer til de er etterspurt!).
A måtte sette over til hoved psykolog B (B=mamma) som etter hvert fikk tankene
over på noe annet og det hele roet seg ganske fint. Ikke minst at det sluttet å
lyne og tordne hjalp på. Enda bedre ble det da flere regnbuer viste seg.
Bilder fra dag 6 her: