Da var det duket for å starte på retur. Vi skulle ned elva
som vi hadde balet med å komme opp. Vi lekte med tanken om å bare sette utfor i
største strømmen og padle ned, men det ble med tanken. Vi valgte det trygge. Vi
kjente elva fra oppturen så det ble samme ruta ned. Igjen viser det seg at «kavringen»
lettere lar seg styre ut i strømmen med et langt tau som går fra hekk til baug,
enn «Hulken» som er flat i bunnen. Både A og B har ett fall eller to i elva så
vi bli litt ekstra våte. Men det gjør ikke noe i det fine været. Vi kommer
greit ned og tar lunsj.

Vi er usikre på vær og vind nå. Det er regn i anmarsj og foran
regnet kommer det sterk vind. Vi skal starte å padle vestover og så dreie nord
rundt et stort avrundet nes. I starten har vi kraftig fralandsvind og vi
forsøker å holde oss så nært land som mulig. Siden guttekanoen har mer krefter knyter
vi på slepetau på ca. 10m mellom kanoer. Det hjelper på, og holder oss samlet. Vi
klarer å padle i fra det verste regnet, men vi får noen dråper. Etter hvert som
terrenget endrer seg dreier vinden fra å være sidevind til medvind – som er
ganske kraftig i kastene. Når vi runder neset møter vi på en kano med to
personer i. De har samme turmål som vi har valgt å forlate (vi snakket senere
med andre turfolk som kunne fortelle at de hadde kommet frem til Pauro, men
hadde lagt kanoen antagelig ved samme plass som vår endestasjon for padlingen,
og vandret til fots resten).

Resten av dagen hadde vi medvind. Det er fortsatt truende
skyer, og det er et og annet tordenskrall. Vi padler på for å nå et flatere
parti med en strand hvor vi tror det er mulighet for å sette opp telt. Vi når
frem og stresser fælt med å bære opp bagasje fra kanoer og til leirplass som
ligger 10-15m opp en bratt skrent. E er så ivrig at det endre med at hun trør
over og vrikker ankelen. Det er altid utfordrende å sette opp telt i mye vind. Etter
at alt er på plass blir det vindstille og sol igjen.

Vi setter oss på et utsiktspunkt noen meter fra
leiren og nyter kveldssola.Flere bilder fra dag 5 her: